En dag jeg ikke glemmer!



Litt mer informasjon; 
Jeg nevnte budskap i forrige blogginnlegg, men hva var det jeg egentlig vil prøve å få frem som er budskap? Skal jeg avsløre det?

Mitt budskap fremover er at alle kan få en ny sjanse og på måte et nytt liv. Det er nettopp det vi har fått til! Vi har kjempet oss igjennom dette som en sterk familie og vi har møtt både dårlige og bra tider! Vi har kjent på å mislykkes og vi har kjent på å "vunnet"! 

Jeg har veldig lyst til å fortelle om alt det fine vi har gjort sammen!!

Ukm!
Jeg og min bestevenninne meldte oss på UKM! Det er virkelig en opplevelse man ikke glemmer! Ihvertfall ikke jeg som har sceneskrekk og aldri har stått foran mennesker i hele mitt liv omtrent! Vi sang sangen "Beautiful" og for meg er det en sang som har et veldig bra budskap! Det jeg tenker er budskapet i denne sangteksten er at man er nydelig uansett hva andre mener og sier om deg! At man må være seg selv! Jeg med sceneskrekk er stolt over meg selv, jeg er stolt over hva jeg har fått til og hvordan det har begynt å gå fremover for meg! Men hvis jeg ikke hatt med meg min aller beste venn hadde jeg nok aldri i livet turt å stelle meg på scena! 

Det er så masse som går fremover! Man må leve med tro og håp for da blir alt bra til slutt! Hvertfall da man har venner, familie og kjæreste som står der sammen med deg! Mamma er forbildet mitt, hun er den mest støttende dama jeg vet om og jeg vil klare meg like bra som henne!

 

Her er et bilde av oss fra UKM: 
 

Nytt kapittel !

informasjon:

 

Hei! Nå er det en god stund siden jeg blogget sist, men det er rett og slett mange gode grunner til det! Tenkte først å la være å blogge fremover, men merker jeg har savnet å blogge! Men jeg er ikke tilbake som før, jeg er tilbake som en "normal" blogger som vil fortelle og vise hvor fint jeg har det nå! Jeg vil bevise at uansett hva som skjer er det mulig å få livet til å gå fremover!

Det er ikke alle som har fått med seg hvordan livet vårt ble etter disse hendelsene , og nå har jeg lyst til å fortelle litt om det også! Så derfor har jeg tenkt til å skrive ca et blogginnlegg per dag så jeg kan trekke tilbake minner og ting vi har funnet på sammen <3 Selv om vi har gått igjennom mye dritt, har vi også funnet på og skapt masse minner sammen som en familie, og med venner rundt oss!

Jeg skal også få frem et budskap med blogginnleggene fremover! Skal fortelle mer om budskap i neste blogginnlegg som antageligvis blir i morgen eller over i morgen!

FØLG MED Å SE HVA SOM SKJER VIDERE! <3

 

Skal det være sånn?

skal det virkelig være sånn? At jeg ikke skal få klare å sove? Tørre å gå alene? Føle meg brukt? Ta imot dritt? Bli trakassert? Tilgi andre, men bli skuffa? 

 

Denne julaften var en av di beste jeg har hatt! Jeg fikk kjempe mye fint, og stemninga var kjempe koselig! Kunne ikke hatt det bedre. Jeg håpte også resten av juleferien skulle bli sånn, men der tok jeg ganske feil! Jeg og søsteren min fikk besøk her om dagen, hun som besøkte oss kom med julegaver til oss og vi hadde gaver til henne. Alt var fint, vi hadde jo nettopp tilgitt henne i sommer så hva var no problem? Men allikevel har jeg hatt en veldig dårlig følelse, jeg har trodd på det hun har sagt, jeg har trodd på det hun har "bevist". Men allikevel føler jeg at vi er brukt, jeg føler han hun tråkker på oss gang på gang, føler at hun ikke klarer noe annet..! Jeg skal aldri tilgi mer, aldri uten å være 110% sikker..! Vi brøyt kontakten med deg, nettopp pga dette her! Men hun ba om unnskyldning, hun ga oss masse og smisket seg rett og slett til oss igjen. Altså jeg syntes ikke det er greit! Og nå på Facebook sitter hun å kommenterer en hun har sagt hun ikke har kontakt med..?

Og er det sånn at jeg skal være redd for å gå alene? Fordi Dagfinn er på perm? Eller skal jeg bare late som om jeg ikke er redd og bare gå? Jeg har prøvd det, og det funker ikke sånn! Ikke når man har angst, og man er livredd han. Jeg skulle ønske at jeg ikke var redd, at jeg klarte å ikke bry meg og at jeg ikke hadde hatt en sterk angstlidelse! Men sånn er det bare, jeg må gå å være redd for at noe skal skje. Hvert fall da jeg vet du er der ute, helt løs.

Narkoman?

Hates er en del av blogging! ja det vet jeg jo veldig godt, men det kan bli for mye. Du tenker kanskje at alle som blogger blir sett bedre på og at dem er populære, men nei det er ikke sånn! Har hatt en pause fra blogging nå og det er det gode grunner til!

Fikk en kommentar på at jeg ble stengt ute av andre i klassen, og at mennesker var lei bloggingen mi og det kom fra en voksen person. Ja vell hvis det er sånn så tenk det inni deg selv istedenfor å fortelle noen om det. Jeg har ikke hørt det fra noen i klassen min selv!

Jeg har fått noen kommentarer av noen få i klassen. Kommentarer son virkelig har truffet meg ganske hardt, det har gått for langt da elevene får beskjed om å ikke gi kommentarer om det men allikevel kommer det noen kommentarer. Fikk en kommentar her om dagen; "Da dere var hos oss var jo Dagfinn aldri slem, vi fikk jo gaver av han også. Så hvorfor juger du om alt Emma? Dagfinn var aldri slem her hjemme og ikke i mot dere!"

Jada greit du kjenner han så godt, men hvordan skulle jeg hatt klart å funnet på en så seriøs historie? Hvordan skulle jeg klart å dikte opp noe som står i avisa, er en dom på, jeg har fått en lidelse i fra og alle her i familien er "skadet" av? Og alle som ikke tror på dette som har skjedd, kan alltid spørre meg om alle papirene så skal du få se selv:)

Det har også blitt sagt at mammaen min er narkoman, alkoholiker osv! Til dere som sier det, mamma er LANGT fra noen av delene! Hun er et herlig menneske og har ikke en dritt på seg! Hun har alltid stilt opp for barna sine, hun står alltid opp, lager alltid mat og er med oss rundt og støtter oss!

Og dere som slenger dette rundt, tenk gjerne på barna hennes og ryktene vi får på oss! Tenk på hvor lite venner vi har til slutt, vi vil ikke ende opp med helt feil folk pga feil rykte! Da blir alt feil!

Istedenfor å slenge dritt, SPØR om det er sånn. Fordi ryktene starter ett sted, går videre og stopper ikke før omtrent alle tror det er sånn.

Det finnes også mange herlige mennesker der ute som faktisk er lojale! Jeg er så glad for at det finnes noen som tror, vet og stiller opp!

Skole-jobb har også gjort blogging til ett slit, jeg rir og er mye med venner så har ikke vært veldig enkelt å holdt dette oppe. Men nå vil jeg sette rutiner så bloggen også blir en del av hva jeg gjør igjen! Bloggingen har blitt en del av meg og det skal det fortsette å være.

Jeg bestemte meg for en pause her ifra, men nå er jeg tilbake igjen! Kanskje ikke for fult, men så mye jeg har mulighet til!.

Tusen takk

Bortført?Eller hvor skulle vi?

Bortført?Eller hvor skulle vi?

Jeg husker så godt da jeg og Nathalie kom på skolen og de sto der for å hente oss. Vi var skeptiske for hva som skulle skje, hvor vi skulle og mange tanker fløy rundt i hue våres. Men vi fikk vite hvor vi skulle og hvorfor, det var jo etter alt hjemme hadde skjedd.

Hvor skulle vi egentlig..?

Jeg og Nathalie ble kjørt av mamma til skolen, der vi møtte læreren våres Gudrunn og en ung mann fra barnevernet. Da vi går ut av bilen og mamma følger oss bort til dem får vi høre at dette ikke er noe å bekymre seg over og at vi bare skal til Hamar en dag for å sitte i avhør og fortelle alt, svare på spørsmål og forklare oss sånn vi selv vil. Mannen som er fra barnevernet hilser på oss og sier navnet sitt, vi hilser tilbake og får et veldig godt førsteinntrykk av han. De sier vi kan sette oss trygt inn i bilen så vi kan kjøre til Hamar.

Da vi kommer dit parkerer vi og går opp dit vi skal forklare oss om alt, vi blir tatt kjempe bra i mot! De forteller oss at dette er "barnashus", og at dette er langt fra farlig. Vi får is, mat, drikke osv, de som jobber der viser oss også inn på "venterommet/lekerommet". Der kan vi spille, leke, tegne osv mens vi venter på hverandre. Vi spiser og drikker litt før det kommer en dame bort til oss og forklarer hvordan dette skal fungere, vi ser på hverandre og føler oss klare og sier at nå kan vi starte.

Først inn er meg, jeg kjenner jeg gruer meg, kjenner det på magen. De begynner å stille spørsmål om meg, mitt privatliv, hvordan jeg har det nå og mye annet som har med familien nå osv å gjøre. Jeg sitter å forklarer meg da jeg plutselig slipper en tåre, jeg er egentlig ingen jente som gråter, men dette var et sterkt tema og snakke om for første gangen.

Jeg får spørsmål som " Hvor ofte har dette pågått, og har dere tillatt dette?" "Hvorfor har dere ikke gjort noe med det?" "Hvilke episoder husker du aller best?" "Hvem episode har du lagret deg ekstra godt i minnene dine?" Og mange andre spørsmål som var vonde å svare på.

Jeg blir sittende i flere timer i avhør, før lillesøsteren min også skal inn for å bli avhørt. Da jeg får en pause og kommer ut i gangen, ser jeg lillesøsteren min sitte og legge puslespill med han i fra barnevernet. Det var vondt å se på, for jeg visste hun slet mye siden det var hennes biologiske pappa. Hun hadde jo vokst opp med han, så dette var utrolig vanskelig for hun.

-Endelig inne på avhør igjen! Sier jeg og smiler. Hun som sitter ved siden av meg begynner å spørre spørsmål om jeg lyver osv bare for å ta hevn! Noe jeg ikke gjorde, men det var væremåten min. De stilte meg flere spørsmål og tiden gikk.

Tiden gikk og endelig var det Nathalie sin tur. Det tok ikke like lang tid for henne som det gjorde for meg, men det tok noen timer. Hun har helt utslitt og det kunne man se på henne, man kunne se at hun ikke hadde det all verdens bra.

Da vi kom hjem på ettermiddagen gikk vi ut for å ri hos naboen og vi koste oss veldig. Vi fikk noe helt annet å tenke på!

Ps: Gudrunn er kallenavnet på læreren som var med dette er ikke et ekte navnet

Hvem sitt hus...?

Som vanlig skjedde det alltid noe hjemme, ikke alltid ting var like brutalt som det var for det meste. Men det kunne være små ting som skjedde, for vanlige mennesker hadde dette vært en stor greie, men for oss som var vandt til det var dette ikke noe! Jeg vet også at det er mange som tror huset vi bor i er Dagfinn sitt, noe det ikke er!

Jeg husker etter natten Nathalie ble kastet ut på Langeland, kom Dagfinn hjem til oss. Vi låste døra, men vi hadde glemt å låse veranda døra så han kom seg seffølgelig inn døra der. Han begynte å true, han skulle brenne mamma opp i ovnen,han kalte mamma for hore og mye annet stygt. Mamma ba meg og Nathalie sette på oss sko og jakker så vi skulle gå hjemme ifra og til vegen for å møte noen som skulle hente oss. Da vi var på vei ut tok Dagfinn tak i Kåpa til mamma og dro av halvparten av knappene, mamma fikk seg ut og vi småløp med til grusveien og bortover litt føre Dagfinn kom kjørende i full fart rett i mot oss. Vi fortsatte bare å gå, men til slutt kom Dagfinn ut av bilen og dro oss inn i bilen. Han kjørte hjem til huset vårt igjen med oss i bilen, der han begynte å true oss. Vi begynte å gråte, og jeg prøvde få tak i en telefon og få ringt noen men jeg fikk det ikke til. Han lugget mamma inn i huset fra bilen, og låste igjen veranda døra så ingen skulle få rømme ut fra huset.

Han begynte å true med at han skulle ha huset til mamma siden ditten og datten og at mamma skulle skrive under på noen papirer så han ble eieren på huset. Mamma hadde arvet huset fra bestefar, så huset sto på hennes navn og ingen andre enn mamma eide huset! Mamma nektet og skrive under på papirene. Dagfinn ga til slutt opp den dagen og dro fra Hokåsen, men mamma fikk mange drittmeldinger resten av kvelden.

PS: Til alle dere som tror vi bor med Dagfinn nå eller som tror at han er den ekte faren min, han bor IKKE med oss nå han sitter inne i fengsel og han er IKKE pappaen min bare stefaren min. Pappaen min døde da jeg var liten, men jeg kalte Dagfinn for pappa.

Vold mot mor er vold mot barn!

Hver dag gikk vi å ventet på at han skulle si at noe var galt, eller at vi ikke var bra nok. Alt kunne være feil og det aller meste var feil. Mamma kunne vaske gulvet med salmiakk, men det ble alltid feil og han klikka totalt, det gjaldt også mange andre såpeslag. Alt skulle være sånn han ville ha det, og han mente han kunne kalle oss hva han ville, gjøre hva han ville med oss og rett og slett manipulere oss og de rundt han til å tro han en dag var kjempe snill og mye annet. Han var rett og slett dritgod til å manipulere, han lekte så hyggelig og alle trodde han var kjempe snill. Denne psykiske terroren gikk utover skole, overnattinger og venner.

Han hadde alltid noe å klage på! Hvis vi ikke hadde gjort noe galt, var det vi som var gale. Han kalte oss alt fra syke i hodet-horer, spesielt mamma! Mamma ble banket vær kveld, vi ble som oftest banket vi og, men ikke vær dag sånn som mamma. Men vi kunne se det og da var det som om at det skjedde oss også, hvis han slo mamma og vi så det føltes det ut som om det skjedde oss også. Rett og slett psykisk terror. Hvis vi så mamma ble banket og vi barna ikke fikk et slag selv, men mamma fikk var det som om at vi også fikk.

Alt dette gikk utover det meste rundt oss. Nathalie og jeg ville aldri sove borte mer, og vi har nesten ikke sovet borte noe siden alt skjedde. Vi har sovet et 2-3 ganger borte, men det er hos de nærmeste vi har og det er fordi nå vet vi det ikke skjer noe, men til å vite det har vi sovet lite borte.

På skolen nå sliter jeg veldig med å ha presentasjoner, rekke opp hånda og snakke i klasse rommet og være aktiv i timene, dette er noe som sitter etter alt som har skjedd. For før var jeg aktiv, men de siste årene har det blitt sånn. Jeg har legeærklæring på at jeg ikke skal stå foran hele klassen, men kanskje bare 3-5 stk for å venne meg til det.

Vi levde under psykisk og fysisk vold i flere år.

Den "perfekte" familiefar?

Mamma var for å hente Dagfinn, han hadde vært ute på byen og kost seg(som vanlig)! Av en eller annen grunn hadde mamma brukt flere timer og jeg begynte å kjenne på meg at det kom til å skje noe.

Etter det hadde gått noen timer hørte jeg det kom en bil og tenkte "Endelig er de hjemme igjen!". Tiden gikk og gikk, til slutt trodde jeg bilen kjørte forbi. Jeg bestemte meg for å gå ut, da jeg kom ut så jeg at bilen sto der. Plutselig ser jeg ar Dagfin tar kvelertak på mamma og holder hun lenge, mamma prøver sparke ut vinduet på bilen, men klarer ikke det! Jeg løper inn og sier ifra til de inne, alle sammen løper opp og ser ut av vinduet. Da ser vi at Dagfinn slår etter mamma med en skistav! vi ser også at det er noen som ser det som skjer der ute, men de gjorde ikke noe.. Etter litt kommer mamma løpende opp trappa, Dagfinn kommer løpende litt etter og skriker og slå i veggen. Jeg blir redd og begynner gråte, jeg og "broren" min ber Dagfinn stoppe, men han hører ikke på oss.

Etter litt slår han til mamma med flaten på hånda og drar hun ut av senga. Mamma prøver dra seg unna, men i det hun er på vei til å løpe tar Dagfinn tak i beinet hennes så hun faller og drar a tilbake. Jeg og "broren" min går ned, mamma kommer litt etter. Da "broren" min sier til mamma "hvis han rører deg nå, ringer jeg. Jeg ringer politiet!".

Dagfinn kommer ned og begynner å snakke om alt mulig rart, men denne natten hadde han hørt ting på byen av mennesker han visstnok ikke kjente. Han satt nede å fortalte oss om at mamma fortjente å dø, hvordan hun skulle dø, at han fint skulle hjelpe hun med dette.. Han kalte mamma for hore, drittsekk osv...

Mamma hadde dagen etterpå store blå merker rundt halsen, man så at hun hadde blitt kvalt. Man så det ikke var lite kveling som hadde skjedd..

Er noe jeg bare ikke skjønner meg på..Hvorfor kaller mennesker som har sett og hørt dette han får den perfekte familiefaren?? da de selv så hva som skjedde?Er det sånn en far skal være mot familien sin? Er det sånn en perfekt barnefar skal behandle de nærmeste han har?

Truet med å korsfeste DEL2!

Del to!! Les forrige innlegg for DEL 1!

Var på vei til å kaste lillebror i veggen, jeg rakk akuratt å ta tak i lillebror før Dagfinn fikk kasta han i veggen. Rett etter ser jeg han slår til mamma under øyet, han slo ikke lite heller! Dagfinn tar tak i lillebror og går ned trappa og ned på kjøkkenet, jeg følger med og blir med inn på kjøkkenet. Der sitter Dagfinn og sier han skal korsfeste mamma, pine hun på korset med en drill og låse hun inn nede i kjelleren! Lillebror begynner å gråte og jeg får beskjed om å lage morsmelk erstatning, jeg gjorde det! Men jeg begynte å skjelve litt da kjeftet Dagfinn meg ned og sa jeg ikke hadde en dritt og skjelve for. Dagfinn går ut i gangen og begynner å tukle med drillen og borret som skulle sitte på, mamma kommer løpende forbi og slenger telefonen i sofaen og løper videre ut! Dagfinn begynner å skulle finne klærne sine, siden han var helt naken. Han går opp igjen og jeg får beskjed om å bli med opp og bli oppe, mens Dagfinn tar med lillebror ned. Da han er på vei ned igjen ser jeg plutselig et lys i trappa, så jeg følger etter. Der ser jeg at politiet står med en lommelykt for å se hvem Dagfinn er og hvordan han ser ut. Dagfinn tar lillebror opp i lufta og bakover og er på vei til å kaste han ned trappa, men før han får tid til det skriker politiet at han skal gi babyen til dem. Dagfinn skriker at hvis de ikke slår av lyset på lommelykta slenger han ungen ned trappa, politiet ber om å få babyen først og Dagfinn gir han ungen. Alle går ut i stua, og politiet blir bedt på kaffe av Dagfinn. Dagfinn tar de med på kjøkkenet, da de kommer inn dit raserer han ut alt av såper, vaskepulver osv! Politiet sier til Dagfinn at hvis han roer seg skal han få bli igjen, men han raserer alt. Politet skal til og sette han i håndjern, men før de får til det slår Dagfinn til politIet under øyet. Politiet tilkaller flere politimennesker og ambulanse, da ambulansen kom sjekket de huet mitt og sa jeg hadde fått indre og ytre blødninger i hodet. Vi ble med til sykehuset der de tok bilder osv av merkene vi hadde.

Truet med å korsfeste mamma

Jeg hadde sett på skrekkfilm og lagt meg hos mamma på hennes rom, så på "the conjuring 1" da jeg skulle legge meg hadde jeg en følelse på at nå skjer det noe.

Da jeg hadde sovet i 1 time ca hørte jeg noe nede, jeg vekket mamma og sa jeg hørte noe nede mamma ba meg være rolig. Jeg tittet ut av rommet plutselig så at Dagfinn kom løpende opp trappa og han løp inn på do. Da han kom tilbake jeg gikk ut av rommet og på vei inn på do. Dagfinn spurte om hva jeg skulle, jeg sa jeg skulle på do. Da jeg kom inn på doen skrek jeg at han skulle stoppe, da kom han i full fart etter meg og smalt døra i ansiktet på meg han kom også lengre inn og klaska meg i ansiktet med flata på hånda. Etter det går han inn på rommet der mamma og Lillebroren min ligger han begynner å skrike, jeg går å ser hva som skjer. Da ser jeg at Dagfinn tar tak i foten til mamma og biter hun i tåa. Lillebror begynner å grine jeg tar han og holder han så Dagfinn ikke skal få gjort han noe. Etterhvert tar mamma Lillebror selv mens jeg spør om å få gå på do, Dagfinn tar tak rundt halsen på meg og kaster meg så hardt i veggen at alt rundt meg blir hvitt. Ble borte litt før jeg våkna til igjen da han plutselig....

Siden denne historien er så lang har jeg valgt å dele opp i to deler! Neste del kommer i morgen!

Flyvende aper!!

Flyvende aper kalles de, som støtter opp og prøver å sette oss i ett dårlig lys!

Det er så mange som bare har snudd ryggen mot oss, de som lovet mamma og stille opp i retten gjorde det ikke og ja vi sto der nesten helt alene. Vi hadde ikke gjort dem noe, men allikevel bare snudde de seg og gikk en annen vei. Det var noen av mamma sine venner til og med som snudde ryggen til og støttet han.

Det var mange som lovet mamma og støtte hun i rettsaken og vitne om det som hadde skjedd! Men da rettsaken kom snudde de fleste ryggen mot henne og noen feiget ut + noen sto heller ved hans side!

Det var så mange som visste om alt som skjedde, det var folk som var i kjelleren og hentet opp mamma etter hun ble kastet ned. Det var mennesker selv som sa at de var kjempe redd han! Men det er visst ikke sånn lenger! Nå har alle som har sagt det de mener, byttet mening og er på hans side og syntes så jævlig synd på han.

Det er mennesker som har sett mye av det mamma har gått gjennom og sett masse merker og bitt etter han. Det var noen få som vitnet mot han, men ikke alle som lovet det.

Nathalie ble ikke lenger bedt i bursdag av noen der, alle ga rett og slett faen i hun også! Hun hadde ikke gjort noen noe! Men allikevel var de rett og slett drittsekker mot hun.

Vi har fått masse dritt av folk rundt oss også! Det er folk som ikke har trodd oss, som har truet oss og behandlet rett og slett som dritt. Det er mennesker vi aldri har gjort noe galt.

Også er det de som har støttet oss i tykt og tynt og alltid vært! Som har kommet om nettene når vi har ringt og hjulpet oss<3 Dere vet selv hvem dere er! Er kjempe glad i dere <3

PS: husk jeg er "bare" et barn, men allikevel er jeg 15 år og jeg husker hva jeg har sett og vet hva jeg har opplevd!

Hendelser vi gjerne ville vært foruten!

Det har vært små episoder, men som allikevel er ganske alvorlige. Det handler om alt fra bilkjøring til å rive jakker av mamma. Det har vært veldig mye vold og rare tanker inni disse bittesmå episodene også. Jeg vil fortelle om de viktigste episodene her:

Da jeg var 3 år ca husker jeg at jeg hadde rom nede jeg hadde en sprinkelseng, et skap og en lampe på rommet siden det bare var soverommet mitt. Jeg husker jeg sto i senga og så på at han var voldelig mot mamma, døra var åpen så jeg fikk med meg deg meste. Noe av det jeg husker ekstra godt derfra var at han kasta mamma ned trappa, helt fra toppen og ned. Da hun hadde falt ned hele og hadde kommet seg opp og var på vei til å løpe så jeg han tok tak i håret på mamma så hun falt bakover og slo hode sitt i enden på trappa.

Jeg, Nathalie og mamma var på Kongsvinger hos han, ja vi var der fordi han mente vi skulle være med han overalt. Det begynte å bli kveld og han hadde besøk av en kompis. Da jeg og Nathalie hadde lagt oss hørte vi skriking nede ifra, jeg gikk ned forsiktig for å se hva som skjedde. Jeg hlrte skriking om facebook og sladring, da mente han at facebook bare var et sladre sted så mamma ikke kunne ha det! Men mamma sa at hun hadde det pga venner, men det var langt fra greit i følge han. Plutselig så jeg mamma løpe inn på rommet med han etter seg, plutselig hører jeg mamma skriker at han ikke skal bite. Kompisen hans løper plutselig inn på rommet og prøver og splitte de, men da slå han mamma i ansiktet. Etter det sender han mamma opp på rommet til oss uten telefon,nøkler osv og sier at vi bare har til helvete og dra oss ut i morgen. Dagen etter våkner jeg og går ned, han lurer veldig på hvor mamma er og hvorfor hun ikke kommer ned. Så han henter mamma, og later som ingenting har skjedd.

Da vi var ute og kjørte bil, rundt i rundkjøringa og var på vei hjem. Kom han i full fart imot oss, han var ikke langt unna bilen før han bråbremsa! Alle bilene som sto rundt oss så ganske rart på han.

Kastet ut.

Det har vært episoder der noen av oss har blitt kastet ut. Det har skjedd flere ganger med fler av oss. Vi kunne bli kastet ut en og en, eller fler sammen. Det kom helt an på hvem som var der og hva som begynte å surre oppe i hue på han nå, det kunne være alt mulig rart jo. Her er noen av episodene da han ikke bodde hos oss, men allikevel mente han at han bestemte over våre liv.

Da Nathalie var alene hos han på Langeland og mamma var på Eidsvoll hos ei venninne som fylte 30 år, kom han plutselig på at han skulle til Oslo klokken 7 om morgenen. Mamma tilbød seg og møte de halvveis, men det var ikke bra nok for han så han ba hun til helvete pelle seg til Vinger. Så han pakket tingene og satte Nathalie utenfor blokka, mellom tiden ringte Nathalie gråtende mange ganger og fortalte om at han hadde slått i veggen osv og ba oss forte oss. Dette var en tid da han bodde for seg selv med Nathalie.

Da mamma, jeg og Nathalie var hos han på Rasta kom det en episode der Dagfinn kastet oss ut klokken 00 om natten ca, det var vinter og kuldegrader. Han tok fra oss bankkort,bilnøkler klær osv, mamma hadde 13 kroner i lommene sine på buksene men ikke mer. Han mente vi skulle fryse i hjel på en kald vinternatt! Vi gikk rundt for å holde varmen, så gikk vi til en venninne av mamma! Han fant plutselig ut at vi var der, så han ringte og sa jeg skulle gå hjem! Ikke mamma, bare meg. Hvis jeg ikke kom, kom han å hentet meg. Da gikk jeg tilbake, siden ingen andre kunne hjelpe oss.

Jeg var 9 år, mamma hadde kjøpt en DS til meg! Som var min, da kom plutselig han på at han hadde betalt for min DS! Noe han ikke hadde gjort i det hele tatt. Da valgte han å kaste meg ut på Langeland midt på natten! Jeg fikk ikke med meg noe og jeg fikk fin beskjed om å komme meg hjem til mamma. Han låste blokkdørene og slapp meg ikke inn, mamma kom og hentet meg etterhvert.

Mamma skulle hjem til sitt eget hus etter hun hadde vært med noen venninner, han var hjemme hos oss og da mamma var på vei inn fikk hun pen beskjed om å dra seg bort herfra. Jeg sto i trappa og så på det. Han låste døra og mamma måtte bare dra. Jeg var kjempe liten og mamma hadde ingen nøkler eller noe så hun slapp ikke inn

Hvordan klarer vi oss?

Vi klarer oss helt perfekt! Vi holder sammen og snakker om det aller meste! Vi er en familie som holder sterkt sammen og som har sterkt bånd knyttet til hverandre. Det er helt vanlig at familier skal holde sammen, men vi har gått igjennom så mye så blir mer for oss og holde oss sammen igjennom. Vi har gått/går til behandlinger for å snakke om det som har skjedd og få hjelp med å bearbeide det vi har gått gjennom.

Jeg HAR selv gått til behandling BUP i omtrent 1 år, jeg begynte å gå til behandling pga jeg fikk mareritt, var ganske redd for menneskene rundt meg og ja ting var aldri som de skulle være. Være? Hva jeg mener? Jo jeg mener at ting gikk dårlig med meg, litt av skoleukene som var rett etter det som skjedde gikk ikke så bra. Jeg ble ganske mye ukonsentrert, leverte dårlig med lekser og jeg ble veldig mange spørsmål om hvorfor jeg ikke var på skolen osv. Da jeg begynte til behandling fikk jeg veldig mye tips om hva jeg skulle gjøre hvis jeg våknet til mareritt. Jeg fikk veldig mye hjelp hos BUP og jeg følte at det endelig var noen som trodde meg så hun jeg gikk hos en veldig behjelpelig person! Jeg ble veldig glad i hun og knyttet meg fort til hun! Jeg gikk til behandling 45 minutter vær uke, noen ganger gikk jeg lenger! Det kom ann på hvordan jeg hadde det.

Mamma gikk til behandling og går enda! Hun gikk på DPS og går nå psykratisk sykepleier. Hun har gått igjennom mest og trenger mest hjelp. Hun går dit 1 gang i uka og snakker om problemer, nattesøvn og at hun ikke orker å være ute blant mange mennesker.

Nathalie lillesøstra mi går nå til behandling hos BUP, hun har det nok gått hardest utover siden det var hennes ekte pappa. Hun går til BUP 1 gang i uka og snakker om alt som har skjedd. Jeg vet at BUP er et veldig fint sted og jeg er helt sikkert på at Nathalie får all hjelp hun trenger der! BUP er veldig flink og fortjener mye ros for at de er så flinke!

Vi klarer oss veldig bra igjennom dette og sammen er vi sterke

UBEHAGELIGE OPPLEVELSER ETTER DOMMEN!

Det har skjedd utrolig mye rart etter at dommen ble satt, ting har ikke vært som de skal og ting har skjedd. Hjemme på Hokåsen har ubehagelige ting skjedd, vi har hatt besøk om nettene. Det har vært utrolig skremmende og det er opplevelser som jeg aldri vil glemme. Etter at disse tingene har skjedd har jeg fått problemer med søvn og jeg har ikke villet ha rom med vindu. Men søvnen er mye bedre nå!

Om nettene kan blant annet det ha stått mennesker utenfor vinduet, biler har stoppet, innbrudd i bilENE, det har "bodd" noen i garasjen under huset og ja helt uvanlige ting har skjedd!

For eksempel da jeg lå og så på film, jeg hadde sett på filmen en god stund før jeg plutselig ser noe i vinduet. Der står det en fyr i helt svarte klær med anonymus maske først tror jeg ikke det jeg ser med mine egne øyne så jeg gnir meg i øynene og ser igjen, da vinker han. Jeg begynner å gråte og gjemmer meg under dyna og sender meldinger til mamma fordi jeg ikke tørr gå opp på rommet hennes, helt uten videre sovner jeg. Jeg våkner neste morgen og forteller alt som skjedde til mamma og SR! Vi har viltkamera ute, så SR går ut og sjekker det og der er alle bildene fjernet ifra kameraet.

En annen opplevelse som skjedde var når jeg lå og sov. Jeg hørte at det stoppet en bil utenfor huset vårt og smelle i dører. Jeg tenker ikke noe over det men jeg går til vinduet i bare trusa, i det jeg kommer dit og åpner gardina ser jeg det komme en blitz på, noen tok bilde av meg!! Og der står jeg i bare trusa, helt bar overkropp. Da løper jeg i full panikk opp og vekker mamma og SR! Mamma og jeg løper i full fart ut og ser om vi ser noen, da i full fart kommer det kjørende en bil forbi så SR tar bilen etter å kjører etter den. Sr kommer tilbake og sa at den eneste bilen han møtte var helt nede på Roverud og den var ikke hvit som denne som kjørte forbi hos oss, men rød. Mamma ringte politiet og ville legge inn dette på loggen, hun fortalte de også at det var noen som tok bilde av meg i vinduet uten overdel! Det mamma fikk som svar da var "Det spiller ingen rolle, det er ikke et poeng engang.".

Vi har også funnet rester av vodka flasker, nye øl flasker og en masse type vin flasker som var helt nye. Ting ble flyttet på i Garasjen og døren til garasjen sto oppe dagen etter vi lukket den.

Det skjedde også ting med bilene, det var innbrudd i to biler hjemme hos oss. Den ene var det innbrudd i etter SR hadde dratt på jobb, vi hørte det ulte og jeg løp opp i vinduet for å se hvem det var! Da ser jeg han løper bortover veien! Jeg skriker på mamma som da ringer SR. SR jobbet på politi stasjon da så han sendte en patrulje opp til Hokåsen. Og en natt stoppet det en bil på utsiden, vi skulle gå ut men før vi kom oss ut reagerte den vedkommende på en bevegelse så han rakk å rømme fra stedet. Pukkellysa på bilen sto fortsatt på.

Vi hadde et viltkamera hengende utenfor over garasjen etter alle disse hendelsene for å se om vi kunne fange opp noe, dette kameraet er fult lovlig og hang bare så vi så vår egen gårdsplass. Nathalie hang også opp en blinkende lommelykt foran på hverandaen så det skulle se ut som kamera, for å skremme folk pga hun var redd for at det skulle komme noen.

Er det ved som tilhører ovnen eller...?

Er det ved som tilhører svart ovnen? Eller er det mamma? Det kommer ann på hvem du stiller dette spørsmålet.. Hadde det vært meg du hadde spurt hadde det vært veden, men hadde du spurt han...hadde det vært mamma som tilhørte den..

Vedovnen var alltid et ord som gikk igjen, den var den som var brukt mest i truslene han ga. Han sa alltid at mamma skulle skjæres opp og puttes i svartovnen, ikke vet jeg hvorfor han alltid skulle bruke vedovnen i truslene sine, men han må ha skjønt at det var noe som har skremt oss. Han hadde alltid trusler og komme med. Han kunne plutselig komme med trusler om at han skulle brenne ned huset vårt, eller kanskje andre sine hus. Han kom også med trusler som at han skulle drepe mamma og begrave hun bak huset. Truslene han ga var utrolig skremmende og for å si det sånn fikk han "mye" ut av det, vi ble skremte alle sammen og som om det ikke var nok var også volden han brukte utrolig skremmende.

Vi fikk voldsalarm for å trykke på hvis Dagfinn var utenfor eller kom til oss. Vi hadde fått beskjed om at politiet skulle være her på blunket, men da vi først trykket på den kom ikke politiet. Mamma fikk høre "Det er ikke noe vi kan gjøre noe med" av politiet. Han drev å kjørte rundt hos oss på en privatvei rett forbi oss i flere timer da vi først ringte på alarmen og ringte politiet privat ga de oss grei beskjed om at de ikke fikk gjort noe med det og at han hadde lov til dette. Han hadde ingen venner bortover denne veien så han hadde virkelig ingen grunn til å kjøre på privatveien forbi oss.

Mamma prøvde å få hjelp opptil flere ganger, men hos politi var det aldri noe hjelp å få. Vi levde i dette helvete i flere år og politiet bare satt og hørte på alt som skjedde. Jeg vet ikke hvorfor de ikke kunne gjøre noe, kanskje de ikke trodde oss? eller kanskje de ikke hadde tid? eller hadde de viktigere ting å gjøre? det vet bare de svaret på.

Stolen som var hel!

Jeg og Min ste-bror hadde gått og lagt oss. Han sovna fort, mens jeg som vanlig lå og ventet på at det skulle skje noe for jeg følte det alltid på meg at "denne natta, da skjer det". Jeg var på vei til å sovne da døra til gangen åpnet seg i full fart, da hørte jeg Dagfinn skrike (som vanlig) "Du skal alltid snakke dritt, du fortjener det" og mamma skriker etter hjelp. Jeg vekker nå min ste-bror i full fart, og vi setter oss opp i senga og bare venter på hva som skal skje, begge gråter. Mamma kommer løpende inn på rommet, Dagfinn kommer etter med en trestol og når han kommer seg inn på rommet med stolen. Hører vi det smeller som søren, Dagfinn slår en stol i huet på mamma.. Den knakk i flere biter,jeg og min ste-bror vet ikke hva vi skal gjøre!.Vi er jo bare små barn, vi får ikke gjort stort ut av oss.. Men vi spør flere ganger om hvorfor dette skjer, og hvorfor han gjør det.. "Moren din, og hennes venninne kom bort og skulle være med meg og mine kompiser på fest"var svaret, men mamma hadde aldri vært på fest denne natta. Det var bare han, han var den eneste som var ute HVER eneste helg .Denne natten var ikke så voldelig, det gikk mest i drittprat.

Men det gikk jo aldri en natt uten vold i hjemmet. Han satt alltid og drakk, det var sykt egentlig hvordan han kunne klare å få i seg så utrolig mye alkohol. Mamma satt alltid hjemme med meg,eller oss. Hun fikk aldri gå ut med venner eller gått ut på gata alene. Dagfinn skulle alltid være med for å ha kontroll over oss. Vi satt "innelåst" hver dag, bilnøkler osv ble alltid tatt med da han skulle på jobb. Hvorfor skulle ikke vi få ha det hjemme? Jo fordi han var redd, redd for at vi skulle få benytte sjansen til å komme oss vekk mens han var på jobb. Vi skulle jo gjøre som han ville, være som han ville og leve vårt EGET liv som han ville. Jo det kunne hende han lot bilnøkler være igjen hjemme, og da benyttet vi sjansen til å dra av gårde. Vi var hos venner av mamma men han var alltid etter oss. Om nettene etter mamma hadde fått seg ett slag eller to kunne hun si at hun måtte på sykehuset, eller hvis hun løp ut til bilen var det plutselig tømt sukker på tanken. Da kunne mamma bli dratt i håret inn igjen, eller fra der Dagfinn har klart å ta hun igjen. Mamma har blitt dratt mamma ekstremt mye i håret, omtrent vær gang det var voldelige scener hjemme. 

Mamma har tatt imot mye, alt fra knytnæva til opp mot 90 bitt på en gang.Og som sagt er jeg utrolig stolt av mamma som fortsatt klarer og stå på bena! Det er virkelig ikke mange som kan være like sterk som mamma! 

Verdens beste mamma!!<3

JAA! Mammaen min er så mye bedre enn din! Hun har gått igjennom bare dritt hele tia og nå syntes jeg hun fortjener ære og applaus for at hun står på bena og faktisk klarer og ta vare på oss en dag idag!! Mamma har alltid vært en støttespiller som jeg har vært super glad for å ha! Hun gjør virkelig alt for barna sine! Ja, hun kan være irriterende og masete ofte, men det er mamman min! Og jeg er så stolt av hun..! Hadde det vært meg, hadde jeg aldri klart meg så bra som mamma!<3 Mamma står opp vær dag og legger seg akkurat som andre mennesker, jeg vet ikke hva som skjuler seg oppi tankene hennes! Men det aller beste er jo at hun står på beina og gjør alt hun kan for oss<3 Jeg hadde aldri klart meg så bra som jeg har gjort nå hvis det ikke hadde vært for at mamma er mammaen min! Jeg er sykt glad i hun, og jeg kommer til å gjøre alt for henne! Jeg skjønner ikke hvordan hun fortsatt klarer å stå på beina, skjønner heller ikke at hun lever etter all banken hu har fått. Det viser jo egentlig bare hvor sterk henne er og hvor mye hun tåler og at hun ikke gir seg så lett!

Mamma har fått knekt nese opptil flere ganger derfor er hun blitt skeiv i ansiktet, men hun er fortsatt den aller fineste, snilleste, godeste og verdens beste mamma<3 

Alle skulle hatt en så sterk mamma som meg! Men det er det ikke mange som får! Mamma har virkelig stått på for å være et forbilde for barna sine!! Jeg elsker mamma mer enn jeg kommer til å elske noen annen! 

Jeg vet om mange personer som bokstavelig talt HATER mamma, eller finner opp de tåpligste ryktene om henne.! OMG ler.. Skjønner ikke at folk sier mamma er alkoholiker..? Noe jeg vet mamma IKKE er alkoholiker! Hun burde fått diplom for å holdt seg alkoholfri i flere år! I stedet for å bli kalt alkoholiker, burde hun bli kalt colaliker!!! For er det noe mamma drikker mye av er det cola! *LEEER* 

Mamma har jo også fått verdens beste kjæreste! Jeg vil kalle det en ekte stefar for oss her hjemme!<3 Vi hadde nok aldri kommet så langt som vi har kommet om det ikke var for han! Ja, det hadde ikke sikkert vi hadde overlevd uten han.. Men han fortjener ære for at han passer så super godt på oss<3

Dere må lete lenge etter en så fantastisk mamma som jeg har!<3

 

 

Hva skjer med folk hvis..?

Ja, først skal jeg svare på noen spm jeg har fått på private mld osv.. Noen har spurt meg om hvorfor vi aldri fikk dratt på sykehuset eller ringt polti den natten etter bryllupet og jo det var jo fordi han tok fra oss alt fra bilnøkkler til telefoner.. Vi fikk aldri flykta noen steder.. Vi var alltid låst her oppe akuratt som om vi var slavene hans? Eller hva man skal kalle det.. Det gikk jo nesten aldri en dag uten at det var vold i hjemmet.. Har også kommet spørsmål på om hvorfor jeg aldri sa ifra, men som jeg sa i det forrige innlegget mitt så prøvde både jeg og mamma.. Men det er ikke alltid like enkelt og bli trodd.. Det er til og med mennesker som ikke tror på dette en dag idag.. 

Det var faktisk en hendelse, det skjedde på natten til den 31.Desember da mente han at mamma hadde snakka dritt om han, han mente også at hun hadde vært inne på mailen hans.. Ikke vet jeg hvorfor hunn skulle vært det, men det var noe rart han hadde funnet på oppi huet sitt helt selv.. Men da hadde mamma gjort noe galt igjen, så ja da hadde han rett til å (mildt sagt) banke dritten ut av hu.. Jeg satt omtrent vær kveld og så på at min egen mamma ble slått, slått så hardt at blodet spruta.. Denne natten var ikke så ille som de andre, men det er en natt som kommer til å sitte.. Han slo mamma i ansiktet, så hardt at hun fikk et blåmerke utover hele ansiktet og garantert en brukket nese.. Dagen etter sa han bare helt ut av det blå at vi kom til å få verdens beste nyttårsaften med han, han hadde planlagt vi skulle feire en nyttårsaften med han.. Han skulle ha med oss for å kjøpe fyrverkeri, men da sa mamma at hun ikke kunne dra noen steder med det merke hun hadde i ansiktet. Det eneste stedet hun skulle var til legen, for hun var ganske sikker på at hun hadde en knekt nese.. Men da sa Dagfinn "Det er din egen skyld, det er din egen skyld at jeg slo deg, da du gjør ting jeg ikke liker er dette helt lov da har jeg lov til å slå..". Jeg og Nathalie er de som endte opp med å være med å kjøpe fyrverkeri, ha tok nøkkelen til alle bilene og tok med oss og dro til Kongsvinger.. Jeg var ganske redd, men da fikk jeg ikke gjort noe.. Han sa også at i bilen at det var sånn som skjedde alle engang i tiden.. Kvelden kom, og jeg bare så hun gikk der.. Jeg kunne se at hun hadde det vondt, og jeg visste at jeg og Nathalie ikke hadde det noe bedre.. Men hvem sin skyld det var visste jo Dagfinn svarte på.. Det var hele tiden vår skyld, han sa at sånt skjedde med mennesker som ikke hørte eller oppførte seg.. Jeg fikk selv en i trynet den natten, for jeg skrek at han skulle stoppe. Det var det eneste som skulle til for at jeg skulle få vondt jeg og.. Men jeg tenkte aldri på meg selv, så for meg kunne han gjerne slå meg så lenge han lot mamma eller Nathalie være, men uansett hvor mye jeg prøvde fortsetta han helt til han var ferdig og hadde fått ut alt.. Jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre, vær gang han ba meg om noe gjorde jeg det for å spille at jeg var på hans lag.. Men jeg kunne ikke gjøre det heller, jeg kunne ikke se min egen mamma bli slått.. Denne natten er noe som vil sitte der en god stund, pga det han sa morgenen etter.. Om at det skjedde med alle som ikke oppførte seg..

Er det virkelig det som skal skje med mennesker her i Norge? NEI! Vold er helt forbudt på alle måter.. Uansett om du har gjort noe dumt, er det helt forbudt! 

Og en annen ting som er viktig, er å bli hørt.. Vi ble aldri hørt, uansett hvem vi snakket med.. Jo av polti, men de kunne ikke gjøre noe annet enn å ringe han og be han roe seg!!!Men hva skulle det egentlig hjelpe oss!? Da fikk han jo vite at vi fortalte andre det, men da lærte jeg at alt som ble sagt og gjort innenfor husets fire vegger, skulle forbli innenfor de.. 

 

 

Hvem vet hva som egentlig har skjedd?

Hvem vet hva jeg, og familien min har gått igjennom..?

 

Barndommen min

Jeg hadde kanskje ikke verdens beste oppvekst, mye shit skjedde med familien.. Mye som aldri skulle skjedd.. Jeg levde med en voldelig stefar i huset, i 10 år.. Jeg gikk aldri og la meg som normale barn, jeg var alltid redd for at det skulle skje noe! Skje noe? Hva mener jeg med det? jo det jeg mener r at jeg faktisk aldri fikk sove, jeg var så redd for at "pappa" skulle slå mamma eller skade hun på noen måte... Ja, jeg hadde blitt vandt til at han skadet hun.. Nesten vær kveld hørte jeg skrik, at mamma gråt eller ba om hjelp.. Han mente alltid at mamma hadde gjort noe galt, alltid mente han mamma hadde gjort noe som henne aldri hadde gjort.. Jeg prøvde å snakke med noen på skolen, men var ikke enkelt.. Jeg ble aldri trodd.. Jeg prøvde hele tiden å stoppe han, men hvordan kunne jeg? lille jeg? hjelpe mamma uten å bli skadet selv.. Jeg var liten, for liten til å hjelpe mamma.. Jeg gjorde alt, ja alt jeg kunne og klarte.. Den følelsen av at ingen trodde meg, den var egentlig helt jævlig.. Hvis mamma ringte polti, ringte de videre til han og ba han om å roe seg.. Men det gjorde ting enda verre, hvis vi kom hjem om kvelden og han hadde drukket, klikket han.. Han skyldte alltid på meg eller mamma.. Han sa alltid at det var våres skyld at han gjorde det han gjorde.. Ja, tilslutt trodde jeg helt innerst inne at det var min skyld, jeg gikk på skolen med blåmerker, men jeg klarte likvel å smile.. Bare gå der å late som ingenting har skjedd.. Jeg har blitt vandt til det, og bli behandlet som dritt.. Jeg og mamma gjorde aldri noe riktig.. En episode jeg husker, og som alltid kommer til å sitte der.. Det er etter han hadde vært på et bryllup, jeg og mamma hadde kost oss.. Vi hadde sett på film, da vi plutselig hadde klart å sovne.. Det jeg våkner til om natten er en dritafull mann, som skriker osv for å få oss til å låse opp.. Mamma hadde ikkenoe valg, hun måtte gjøre det ellers hadde hele vinduet gått.. Ja hun åpnet, jeg hadde hodepine så jeg gikk og tok meg paracet.. Jeg bare følte det på meg, bare følte noe skulle skje.. Dagfinn ba meg om å legge meg, så jeg gikk på rommet, men jeg gikk tilbake og tok enda en paracet.. Ja gikk noen ganger sånn, enten tok jeg paracet eller så drakk jeg, men da jeg kom inn i stua etter noen turer.. Satt han oppå henne, jeg så det.. Ja jeg så han beit mamma.. Jeg vekte lillesøstra mi, hun prøvde stoppe han, men da tok han tak rundt halsen hennes og slang hun i sofaen.. Hvis jeg husker riktig, ble hun borte noen sekunder.. Mamma prøvde å rømme, men han kom løpende etter og tok tak i håret hennes.. Ja så kom det, det spruta glass overalt, blodet spruta og det lå hårdotter i gangen.. Vinflaska, jeg husker den så godt jeg bare husker han tok den med inn og satte den fra seg.. Ja, det var den jeg skulle tatt og gjemt.. Blodet spruta av mamma, han hadde nettopp knust en flaske i huet på hun.. Han fant en minnepinne og stakk i leggen til mamma(hun har merke av den en dag idag) jah, blodet spruta mer.. Men det var som vanlig vår skyld.. Jeg og mamma gjorde alltid noe feil... Etterhvert la han seg, dagen etterpå hadde ingenting skjedd ifølge han.. Hva var det neste, det var det eneste jeg tenkte vær kveld, dag eller natt.. Så hva var faktisk det neste?

 

Jeg kommer til å lage enda ett nytt innlegg imorgen.. Om flere episoder, politiet osv.. <33

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Desember 2016 » Oktober 2016
hits