Hva skjer med folk hvis..?

Ja, først skal jeg svare på noen spm jeg har fått på private mld osv.. Noen har spurt meg om hvorfor vi aldri fikk dratt på sykehuset eller ringt polti den natten etter bryllupet og jo det var jo fordi han tok fra oss alt fra bilnøkkler til telefoner.. Vi fikk aldri flykta noen steder.. Vi var alltid låst her oppe akuratt som om vi var slavene hans? Eller hva man skal kalle det.. Det gikk jo nesten aldri en dag uten at det var vold i hjemmet.. Har også kommet spørsmål på om hvorfor jeg aldri sa ifra, men som jeg sa i det forrige innlegget mitt så prøvde både jeg og mamma.. Men det er ikke alltid like enkelt og bli trodd.. Det er til og med mennesker som ikke tror på dette en dag idag.. 

Det var faktisk en hendelse, det skjedde på natten til den 31.Desember da mente han at mamma hadde snakka dritt om han, han mente også at hun hadde vært inne på mailen hans.. Ikke vet jeg hvorfor hunn skulle vært det, men det var noe rart han hadde funnet på oppi huet sitt helt selv.. Men da hadde mamma gjort noe galt igjen, så ja da hadde han rett til å (mildt sagt) banke dritten ut av hu.. Jeg satt omtrent vær kveld og så på at min egen mamma ble slått, slått så hardt at blodet spruta.. Denne natten var ikke så ille som de andre, men det er en natt som kommer til å sitte.. Han slo mamma i ansiktet, så hardt at hun fikk et blåmerke utover hele ansiktet og garantert en brukket nese.. Dagen etter sa han bare helt ut av det blå at vi kom til å få verdens beste nyttårsaften med han, han hadde planlagt vi skulle feire en nyttårsaften med han.. Han skulle ha med oss for å kjøpe fyrverkeri, men da sa mamma at hun ikke kunne dra noen steder med det merke hun hadde i ansiktet. Det eneste stedet hun skulle var til legen, for hun var ganske sikker på at hun hadde en knekt nese.. Men da sa Dagfinn "Det er din egen skyld, det er din egen skyld at jeg slo deg, da du gjør ting jeg ikke liker er dette helt lov da har jeg lov til å slå..". Jeg og Nathalie er de som endte opp med å være med å kjøpe fyrverkeri, ha tok nøkkelen til alle bilene og tok med oss og dro til Kongsvinger.. Jeg var ganske redd, men da fikk jeg ikke gjort noe.. Han sa også at i bilen at det var sånn som skjedde alle engang i tiden.. Kvelden kom, og jeg bare så hun gikk der.. Jeg kunne se at hun hadde det vondt, og jeg visste at jeg og Nathalie ikke hadde det noe bedre.. Men hvem sin skyld det var visste jo Dagfinn svarte på.. Det var hele tiden vår skyld, han sa at sånt skjedde med mennesker som ikke hørte eller oppførte seg.. Jeg fikk selv en i trynet den natten, for jeg skrek at han skulle stoppe. Det var det eneste som skulle til for at jeg skulle få vondt jeg og.. Men jeg tenkte aldri på meg selv, så for meg kunne han gjerne slå meg så lenge han lot mamma eller Nathalie være, men uansett hvor mye jeg prøvde fortsetta han helt til han var ferdig og hadde fått ut alt.. Jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre, vær gang han ba meg om noe gjorde jeg det for å spille at jeg var på hans lag.. Men jeg kunne ikke gjøre det heller, jeg kunne ikke se min egen mamma bli slått.. Denne natten er noe som vil sitte der en god stund, pga det han sa morgenen etter.. Om at det skjedde med alle som ikke oppførte seg..

Er det virkelig det som skal skje med mennesker her i Norge? NEI! Vold er helt forbudt på alle måter.. Uansett om du har gjort noe dumt, er det helt forbudt! 

Og en annen ting som er viktig, er å bli hørt.. Vi ble aldri hørt, uansett hvem vi snakket med.. Jo av polti, men de kunne ikke gjøre noe annet enn å ringe han og be han roe seg!!!Men hva skulle det egentlig hjelpe oss!? Da fikk han jo vite at vi fortalte andre det, men da lærte jeg at alt som ble sagt og gjort innenfor husets fire vegger, skulle forbli innenfor de.. 

 

 

Én kommentar

Bjørn Halvor Enciso Kvilhaug

04.07.2016 kl.23:18

Skremmende fortelling, ja jeg har også opplevd vold i eget hjem fra min far, ble selv slått med trefjøl mens kammeraten min så på. Ja hvem hadde gjort noe galt, ikke jeg hadde gjort det far beskylte meg for. Ja det skjedde så mangt, tier om resten, for både far og mor har gått bort for flere år siden, men desverre ønsker vi bare å huske de gode dagene og de gode minnene, men det andre skurrer i bakhodet desverre ja. Følger med deg.

Skriv en ny kommentar

emmanygaardseter

emmanygaardseter

15, Kongsvinger

Dette er ekte, ikke rosagreier!

Kategorier

Arkiv

hits